Man skulle tro fjernundervisning dreide seg om datamaskiner, den o'store verdsveven eller kanskje brevundervisning over store avstander. I Norge har vi drevet fjernundervisning i hundre år, og vi har anvendt Internett til dette siden begynnelsen av åttitallet. Ja, jeg vet, og i andre nyheter hører vi at det er kaldt i Trondheim. Dette er altså ikke noe nytt. Jeg lurer på; hvorfor ser det ut til at den aller største avstanden er den som oppstår mellom elev og lærer i ett og samme rom? Med litt trening klarer du kanskje å se når elevane velger å smile og nikke til deg som tegn på at de forstår, mens de egentlig ikke skjønner noe. Problemet er at med litt trening klarer også elevane å nikke og smile på en slik måte at du tror dem. Det er som når mennesket lager en bedre musefelle mens naturen lager en bedre mus.
(Bilde: Sweet Smiles (http://www.flickr.com/photos/60168589@N00/814428452))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar